I februar jobbet vi mye med kreativ skriving. Elevene fikk mulighet til å uttrykke seg gjennom raptekster, dikt og tegninger. Elevene har stort behov for å uttrykke seg og gjennom en kreativ skriveprosess har de fått nye muligheter til å åpne seg.

Skriveprosessen er et verktøy for å bearbeide erfaringer knyttet til det å flytte fra et land til et annet, det viser en ny studie der ungdom med kort botid i Norge deltar. Forskeren Joke Dewilde sier at «– For disse ungdommene er det viktig at skolen også skaper rom for mer spontanskriving der de kan være kreative og investere identiteten sin i teksten, uten å nødvendigvis måtte tenke på om det er korrekt norsk.» (Dewilde 2016).
Gjennom dette prosjektet forsøkte vi å ta dette på alvor.

 

Lærer; Denne teksten gir ingen mening, når jeg oversetter den.

 

Elevene har tatt i bruk hele sitt språkrepertoar og har skrevet tekster på morsmålet sitt, på norsk og gjennom tegninger. I fellesskap har vi jobbet med å oversette tekstene fra morsmålet til norsk. Gjennom denne prosessen har elevene blitt mer bevisste på forskjeller og likheter i språkene og ikke minst blitt oppmerksomme på de utfordringene som oppstår når man prøver å oversette følelser, tanker og meninger.

 

“Sørgende flykter vi til fots
Hvis vi ikke forlater Afghanistan,
familie og hjem blir ødelagt (…)”

 

Som lærer er jeg ikke i tvil om at dette var en givende oppgave for elevene. De har produsert veldig mye av både tekst og bilder i denne prosessen. Flere av ungdommene brukte hele vinterferien til å skrive, lørdager og søndager også. Fordi det elevene ønsket å formidle var viktig, var det også særdeles viktig å finne det rette ordet.

 

“-alle disse følelser, gir meg en skrue løs.
Det er sant, jeg er utlending mann.
Men jeg er også et menneske, kom rekk ut din hand. ..”

 

Noen av tekstene har vi samlet i en veldig sterk og viktig liten bok.
Boken kan bestilles her:

Den koster kr 130.-. + evt porto.

«Denne boka gir et sjeldent innblikk i livet, tankene og språket til enslige mindreårige asylsøkere. Den vil være av stor verdi for ungdommer, lærere, ansatte på asylmottak, frivillige og politikere.»

Joke Dewilde, Postdoktor, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo