Vårt samfunnsoppdrag

Verdiløfte

Vi i Magisk Kunnskap skal gjøre vårt for å sikre at nyankomne ungdommer får en likeverdig opplæring. Gjennom vårt arbeid skal vi

gi elevene en bedre skolehverdag med økt inkludering, mestring og motivasjon
gi alle ungdommer en stemme, slik at de myndiggjøres og blir likeverdige deltakere i samfunnet
gi lærerne verktøy for å kunne støtte elevene i det flerspråklige klasserommet
bidra til bedre organisering av og et mer helhetlig opplæringstilbud, med fokus på tilpasset opplæring, norsk som andrespråk integret i alle fag

Frafall i videregående skole

En sosial entreprenør med dobbel bunnlinje

Vi er en sosial entreprenør med dobbel bunnlinje, som skaper både økonomisk vekst og målbare sosiale resultater knyttet til utenforskap. Utenforskap er ett av mange store og prioriterte samfunnsproblemer. Vi mener at forebyggingen av utenforskap starter i skolen! Ved å gi ungdommer og unge voksne den utdanningen og kompetansen som både de og samfunnet trenger, skal vi medvirke til at de blir aktive deltakere og bidragsytere i samfunnet.

Nyankomne ungdommer kan ses på som sårbare og ressurskrevende elever. Mange har lite formell skolebakgrunn og noen mangler lese og skriveferdigheter. Da er det lett å tenke at de har dårligere forutsetninger for å mestre og lykkes med gjennomføringen av skolegangen sin. Istedenfor å fokusere på hvorfor noen av ungdommene ikke fullfører skolen, velger vi heller å lete etter suksessfaktorene hos de som klarer seg. Vi ser ungdommer med mot, håp og drømmer for fremtiden sin.

Vi i Magisk Kunnskap skal gjøre vårt for å sikre at nyankomne ungdommer får en likeverdig opplæring. Gjennom vårt arbeid skal vi

gi elevene en bedre skolehverdag med økt inkludering, mestring og motivasjon
gi alle ungdommer en stemme, slik at de myndiggjøres og blir likeverdige deltakere i samfunnet
gi lærerne verktøy for å kunne støtte elevene i det flerspråklige klasserommet
bidra til bedre organisering av og et mer helhetlig opplæringstilbud, med fokus på tilpasset opplæring, norsk som andrespråk integret i alle fag

Hva sier statistikken?

Det er en større andel av nyankomne ungdommer som står i fare for å havne utenfor samfunnet, på grunn av frafall i videregående skole. Unge innvandrere med kort botid i Norge har lavere sannsynlighet for å gjennomføre videregående opplæring enn jevnaldrende elever.

Av elever, i alderen 16-24, som startet på videregående utdanning i 2015, var det kun 42,5% av unge innvandrere som fullførte innen normert tid. 19,4% fullførte med utvidet tid. Til sammenligning hadde 77% av jevnaldrende norskfødte elever med innvandrerforeldre og 80% av jevnaldrende elever med norske foreldre fullført sin videregående opplæring. Ifølge SSB henger gjennomføringsgrad og botid tett sammen.

SSB sin levekårsundersøkelse fra 2016 viser også at innvandrere har dårligere levekår og lavere sosial og demokratisk deltakelse enn befolkningen forøvrig.

Årsaker

Mange i denne elevgruppen har lite eller ingen utdanning fra hjemlandet. De har også kort tid på gjennomføre skolegangen når de kommer til Norge. Mange elever har kun 2-3 år på seg til å ta igjen 10 år med manglende opplæring, ofte ved hjelp av et dårlig tilpasset undervisningstilbud. Vi vet at det kan ta 5-7 år (Cummins) å utvikle et akademisk språk som svarer til kravene i skolesammenheng. Med den kunnskapen er det ikke vanskelig å forstå hvorfor det er så mange som faller fra. I tillegg til tidsaspektet, påvirker erfaringer med flukt, traumer, identitetskonflikt og usikkerhet rundt framtiden læringssituasjonen for den enkelte.

Flere studier peker på at opplæringen i liten grad imøtekommer elevenes særskilte behov (Kjelaas & vanOmmeren, 2021). Dette gjelder både strukturelle, pedagogiske og språkdidaktiske forhold. Lovverket er utydelig, og kan føre til at mange ikke får den opplæringen de har krav på. Et utydelig lovverk kan også føre til store variasjoner i opplæringstilbudet.

Mange beskriver at man forsøker å kompensere for elevenes mangler i opplæringen, istedenfor å bygge videre på elevenes erfaringer, kunnskaper og ferdigheter (Kjelaas &van Ommeren 2021, Norton 2018). Flere forskere fraråder en slik tilnærming, der nyankomne elevers språklige og kunnskapsmessige ferdigheter blir sett på som mangelfulle (Cummins 2017, Kjelaas m. fl. 2020, Øzerk 2007). Elevene opplever å bli barnliggjort. Barnliggjøringen rammmer særlig elevene med lite skolebakgrunn og begrensede skriveferdigheter.

Konsekvenser

Frafall i videregående opplæring er et problem både på et individuelt og et samfunnsøkonomisk plan. Mange ungdommer føler på og opplever utenforskap. Det er også mange som strever med å få aksept for identiteten og bakgrunnen sin og finne tilhørighet i et nytt samfunn. Elever som faller fra i skolen kan i større grad etablere livsmønstre og adferd som er belastende både for individet og samfunnet. Det kan være rusmisbruk, kriminalitet og sykdomsfremkallende livsstil.

Uten videregående opplæring øker også risikoen for å falle utenfor arbeidsmarkedet. Det har store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet.

Det er et politisk mål, med bred oppslutning, at flest mulig skal fullføre videregående opplæring. Ikke minst blir utdanning løftet frem som en nøkkel til integrering.

Integrering gjennom kunnskap

Bærekraftsmål nr. 4 sier at vi skal “sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle”(FN-sambandet).

I regjeringens integreringsstrategi for 2019-2022, som er et forsøk på å konkretiserer hovedgrep og tiltak, finner vi flere mål som ligner på bærekraftsmål nr. 4. Ett av hovedmålene i denne strategien var “å gi barn og unge med innvandrerbakgrunn gode norskkunnskaper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse gjennom likeverdige utdanningsløp fra barnehage til og med videregående“.

Norge har et relativt godt skolesystem, men vi har også noen utfordringer knyttet til utdanning. Frafallet i videregående er relativt høyt, og som vi har sett av statistikken gjelder det særlig for innvandrerungdom. Det betyr at vi må tilby denne elevgruppen et bedre opplæringstilbud. Vi har med andre ord en vei å gå før vi kan si at vi lever opp til målsettingen i bærekraftsmål nr. 4 og i regjeringens integreringsstrategi.