I stedet for å se på elevenes manglende norskkunnskaper som en hindring for læring, burde vi lærere i større grad se mulighetene i det elevene har med seg. Hvordan kan elevene få utbytte av sine språkkunnskaper, enten det dreier seg om arabisk, dari spansk eller pashto, når læreren ikke behersker disse språkene? Lærerens naturlige begrensninger bør ikke hindre elevene i å ta sine kunnskaper i bruk i sitt arbeid med for eksempel fagtekster. Tvert imot bør vi som lærere kunne hjelpe elevene med å utvikle læringsstrategier som gir dem mulighet til å utnytte sin fulle språkkompetanse. Flerspråklig opplæring inkluderer ikke bare at noen bruker elevenes språk til å forklare og diskutere, men tilrettelegging som støtter eleven selv i å bruke sitt førstespråk til å reflektere og forstå. I dette innlegget vil du få noen tips og råd om hvordan vi utnytte elevenes morsmål og forkunnskaper best mulig i møte med faktatekster.
Ved å gi eleven mulighet til å bruke sin flerspråklige kompetanse som redskap til å tenke og resonnere om undervisningens innhold, kan vi øke motivasjon, opplevelse av å mestre og innsikt i at man har kunnskap som kan brukes i møte med det nye som skal læres på skolen.
Forberedelser – planlegg undervisningen
Finn ut av elevenes forforståelse og tanker innenfor emnet. Start med å velge ut et par sentrale begrep eller ord innenfor emnet og forsøk å finne ut hva disse heter på elevenes morsmål eller tidligere skolespråk. Hvis du ikke har tospråklige lærere eller andre til å hjelpe deg, så finnes det digitale oversttingsverktøy som kan hjelpe. Tema morsmål og lexin kan også være nyttig. Presenter begrepene og be elevene fortelle alt de vet om dette begrepet. Elever som ikke snakker så mye norsk enda, kan fortelle på sitt sterkeste språk. Hvis du lar eleven peke på et bilde, samtidig som han/hun forteller, vil du oppdage om det finnes noen forkunnskaper.
Planlegg hvordan du kan støtte elevene underveis. Med støtte mener jeg et stillas som kan hjelpe elevene å ta del i undervisningen som han eller hun er kognitivt, men ikke språklig klar for. Støtte i denne sammenhengen har også som mål å gi eleven strategier for å kunne klare lignende læringssituasjoner mer selvstendig etterhvert. Støtten skal være variert og tilpasset eleven.
Visuell støtte – f.eks bruk av bilder, eller konkreter som kan tydliggjøre tema. Det kan være kart, diagram eller foto.
Støttende samtaler -en viktig del av undervisningen for at eleven skal forstå ulike fagtekster. Oppmuntre eleven til å kommunisere, utfyll og videreutvikle elevens svar gjennom omformuleringer og tydliggjøring. F.eks – eleven svarer rett , men bruker et hverdagsspråk, så kan du gjenta svaret, men ta i bruk fagordene og et mer akademisk språk.
Skriftlig støtte – kan være i form av ordlister, skrivmaler og sjekklister. Forklaringer på ordlistene kan være på norsk eller på elevenes morsmål, eller som bilder.
Fysisk støtte – kan være gester, kroppspråk og tydelige ansiktsuttrykk. Det kan også være i form av aktiviteter man gjør sammen med elevene i forkant.
Kameratstøtte – innebærer at elevene løser oppgaver sammen, det kan være grupper hvor alle har samme morsmål, eller man kan sette sammen ulike morsmål og la de ta i bruk det norske språket for å kommunisere. Ved å la elevene samhandle og samtale med hverandre kan flere lære seg mer.
Støtte i ordforståelse er veldig viktig for at elevene skal kunne bli selvstendige lesere. Elevene trenger å bli oppmerksomme på sammensatte ord, flertallsendelser, prefix og suffix.
Førlesingsaktiviteter
Utforsk bilder
Å velge et av bildene som tilhører teksten og utforske dette bildet sammen med elevene før lesingen starter aktiverer elevenes førforståelse, samtidig som det hjelper deg som lærer å oppdage hva de allerede kan. Det er også en fin mulighet til å innføre nye ord og begreper. Start med å fortelle og sette ord på hva dere ser. Hvis en elev ikke har ordet på norsk, så kan eleven vise på tavla og si ordet på morsmålet sitt. Kanskje er det andre elever om vet ordet på norsk, hvis ikke sa kan læreren gi dem det norske ordet. Etter at man har jobbet en stund med ordforrådet, kan man gå over til og bruke setninger for å forklare hva man tror dette handler om og til slutt forsøke å formulere hva man tror teksten vil handle om utfra bildet og den felles refleksjonen.
Påstander – fleip eller fakta
Før man begynner på et nytt emne kan man gi elevene noen påstander knyttet til tema. Elevene krysser av for om de er enige eller uenige. Dette gir deg en oversikt over forkunnskapene deres. Underveis, eller ved slutten av, emnet kan du levere ut lappene på nytt og se om de har endret mening etter å ha tilegnet seg ny kunnskap.
Ledetråder og bevis
Vis faktatekstens struktur gjennom felles samtale. Hva forteller overskriftene om innholdet? Hva sier bokens tittel, kapittelets overskrift og underoverskriftene? Hvilke funksjoner har de ulike delene i en faktatekst? Snakk om ingress, bildetekst, faktabokser, beskrivende(forklarende) tekst. Hva er hensikten med de ulike bildene, pek på bilder og snakk om at noen bilder formidler følelser, sammenhenger eller er eksempel på tekstens innhold. Bruk gjerne skjemaet og gå igjennom på storskjerm felles i klassen. Du finner skjem ved å trykke på bildet.
Muntlig gjenfortelling
Før dere starter med å lese faktateksten i fellesskap, så kan det være lurt å fortelle muntlig for elevene hva teksten handler om. Du kan gjerne fortelle, mens du viser de ulike sidene. Bruk f.eks dokumentkamera eller skann teksten og hvis den på smartboard. Elevene kan så på sine ulike språk hjelpe til og gjenfortelle det læreren har gått igjennom.
Les om tema på flere språk
å lese nyhetene på morsmålet, gir dypere forståelse
Underveis i lesingen
La elevene lese hver for seg, i par, eller så kan læreren lese høyt. I denne leseprossessen er det ikke hensiktsmessig med såkalt stafettlesing, hvor hver elev leser et avsnitt hver. Fokuset vil da bli på den enkelte elevs avkodingsferdigheter og ikke på innholdet i teksten. Slike lesestrategier egner seg bedre, når avkodingsferdighetene er en del av målet.
Parlesing
La elevene jobbe sammen i par. Den ene av elevene leser, mens den andre merker seg når partneren stopper opp og tenker seg om. Den av elevene som ikke leser noterer hver stopp, f.eks med et kryss.
Den som har lest, forteller sin partner kort hva teksten handlet om. Deretter samtaler de om hvorfor eleven stoppet opp ved ulike ord eller steder i teksten. Var det ord som var vanskelige å forstå eller var det noe i teksten som han eller hun trengte å fundere over? Bytt så roller. Til slutt kan man i fellesskap undre seg over ulike ting. f.eks: Ble det like mange kryss? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvorfor er det av og til bra og stoppe opp? Hvorfor blir det flere eller færre kryss ved noen type tekster enn andre?
Finn mønster i teksten
I faktatekster bruker forfatteren ulike måter for å skrive og forklare innholdet. Slike mønster hjelper oss til å forstå hva teksten handler om. Be elevene lete etter slike mønster i teksten. For eksempel:
Lister eller oppramsing, inneholder ord som viser at det er en liste. Det kan være ord som; for eksempel, først, deretter, til sist. Lister kan også ha punkter eller tall.
Tidsordninger: tekst som ordnes etter tid kan inneholde ordene, først, senere, til slutt
Sammenligninger og kontraster når man sammenligner eller vi vise ulikheter kan man f.eks bruke ordene, like, ulike, før, nå, tvert imot, i stedet, men også, sammenlignet med, på samme måte som, på tross av, derimot.
Årsak og virkning, når man vil forklare hvorfor noe hender kan man bruke ord som; derfor, det kommer av, på grunn av, altså, en forklaring på det er….
Dette vil også være nyttig når elevene senere skal skrive egne faktatekster.
Strategier for ordforståelse
Tenk høyt sammen med elevene og vis hvordan du går fram når du møter på ukjente ord og begreper.
Les først hele avsnittet for å se hvor mye hjelp du kan få utfra sammenhengen.
Les avsnittet engang til
Tenk igjennom ordets funksjon, f.eks om det er et verb eller substantiv.
Kjenner du til andre ord som ligner på dette ordet?
Er det et sammensatt ord? – I såfall hva betyr den siste delen?
Finnes det en ordliste til teksten?
Kan jeg spørre en venn om hva ordet betyr? Hvordan vurderer jeg svaret?
Lag en felles ordbank
Det er viktig at du som lærer tenker over hvilke ord i teksten som kan være vanskelige eller ukjente for elevene. Ofte er det ikke de fagspesifikke ordene som byr på størst vansker, men mer ikke fagspesifikke ord som f.eks, framfor alt, til og med, derimot osv…Her kan du se et eksempel på hvordan vi kan lage en felles ordbank på smartboard.
Hvilket ord skal ut
Presenter fire-fem ord. Be elevene diskutere i par hvilket ord som ikke passer sammen med de andre. Godt begrunnede svar er riktige, og det kan ofte være flere riktige svar.
Forslag til oppgave: «en gren» «et blad» «en kvist» «en sol»
Forslag til løsninger: a) «Et tre» må ut fordi det er intetkjønn, mens de andre substantivene er hankjønn. b) «En sol» må ut fordi ordet ikke finnes på et tre.
Grammatikk, temaer, betydning osv. kan brukes for å trekke grenser. Her er det mange muligheter. Hensikten er å lage et nettverk av relevant informasjon rundt ordene i det mentale leksikonet.
Etter lesingen
Still spørsmål til teksten
La elevene lage spørsmål til hverandre utfra teksten. Be dem om å stille spørsmål utfra 3 ulike kategorier. Spørsmål som du finner svar på direkte i teksten, Spørsmål som gjør at du må tenke etter og kanskje legge sammen flere fakta for å finne svaret på og spørsmål som kun kan besvares ut fra egne erfaringer.
Sant eller usant
Elevene jobber sammen i par med ulike påstander som læreren har forberedt skriftlig. Elevene for en rekke påstander klipt opp enkeltvis i setninger og skal sortere påstandene under overskriftene sant eller usant. Aktiviteten kan også gjøres i fellesskap på smartboard.
Oppklipt tekst
La elevene få teksten oppklipt i strimler. De må så sortere teksten under ulike overskrifter.
Lukediktat
Velg et avsnitt fra teksten og ta bort noen viktige ord. Gjerne både fagord og gråsoneord. Vis gjerne teksten på smarboard og fyll inn orden som mangler sammen. La elevene begrunne sine forslag og diskutere mulige bøyningsformer av ordet.
Jeg har latt meg inspirere av svenskene nok en gang. Mange av disse tipsene har jeg funnet på Natur og Kultur sine nettsider, spesielt dette heftet
Kompetanse Norge har også mange gode tips til aktiviteter.
Trackback/Tilbaketråkk