Det er forskjell på det språket vi bruker til daglig og språket som brukes i fagsammenheng. Å kunne uttrykke seg presist på et passende fagspråk er viktig for alle elevers faglige utvikling. (Holum)) Cummins skiller mellom to ulike typer av språkkunnskap. BICS, Basic interpersonal communication skills og CALP, Cognitive Academic Language Proficiency. Vi omtaler ofte BICS som hverdagsspråk, den språkkunnskap som kreves for enkle her og nå situasjoner og samtaler om hverdagesliv. CALP omtales ofte som skolespråk eller akademisk språk. Skolespråk er mer abstrakt og mer kognitivt krevende. (Monsen og Tveit Randen 2017) Som lærere faller det helt naturlig å forklare fagordene i teksten, men i fagtekster finnes det ofte en rekke lavfrekvente ord, som det er lett å glemme å forklare. det kan være ord som utvikle, transportere, omdanne og fanger. Sammensatte uttrykk som å suge opp, tas opp, utvikle seg fra er vanskelig å forstå og kan ha stor betydning for en tekst.

Som lærere for elever som lærer norsk som andrespråk, må vi altså regne med at elevene vil trenger mye støtte for å forstå ordene i abstrakte fagtekster. Vi må bygge broer fra det kjente hverdagsspråket til skolespråket! Under kan du lese hvordan vi har jobbet med å utvikle skolespråket samtidig som vi har jobbet med tema trær og fotosyntese. Bakgrunnen er en forståelse av at fagene læres gjennom språk – og språk læres gjennom fagene.

Mål og utgangspunkt for planleggingen av opplegget

Målet er at elevene skal:

• Lese og forstå fagtekster om trær.
• Undersøke og beskrive trær og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon.
• Samtale om livssyklusen til trær og beskrive endringene som skjer med et tre over tid.
• Forklare hovedtrekkene i fotosyntese

Dette finner vi igjen i læreplanen for grunnleggende norsk:

Nivå 1
• forstå hovedideen i enkle faglige tekster, informasjonstekster og beskrivelser
• skrive enkle tekster og beskjeder med funksjonell håndskrift og digitalt

 
Nivå 2

• finne frem til og gjengi med egne ord informasjon i enkle fagtekster
• skrive enkle fagtekster
• lese og forstå tabeller og grafiske framstillinger

 
Nivå 3

• hente informasjon fra fagtekster og bruke dette til å løse oppgaver
• ta ordet, bruke faglige ord og begreper og delta aktivt i ulike opplæringssituasjoner
• presentere et fagstoff muntlig med og uten hjelpemidler
• strukturere tekst etter tidsrekkefølge og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt

Hele opplegget bygger på sirkelmodellen. en modell som går ut på at man bygger på elevenes forkunnskaper, bygger opp ny kunnskap og nytt ordforråd, lesing og dekonstruksjon av tekst før man ender opp med egen tekstproduksjon. Les mer her

Førforståelse

Ny kunnskap må bygge på det elevene har med seg fra før. Hvilke forkunnskaper har elevene om tema, hvilket ordforråd er på plass og hva mangler?
Den første oppgaven ble derfor å tegne et tre og sette på merkelapper med ord. Noen kunne allerede en del av merkelappene, mens andre gjennom denne oppgaven fikk lagt til nye ord i sitt ordforråd. Deretter fikk elevene i oppgave å gå ut og hente diverse plantedeler. (barnål, blad fra minst 4 forskjellige trær, en kvist som kan formes til en sirkel, kongle og bilde av bark og grein).
Bladene og barnålene som elevene hadde med inn igjen brukte vi senere til muntlige samarbeidsoppgaver.

Å beskrive et blad

Denne økta var delt i to. Første del, så jobbet de sammen om å lage best mulig beskrivelser av et blad eller barnåler.

I del to jobbet de sammen i par. Hver par fikk et bilde av et blad. Elev 1 beskrev bildet for motparten. Elev 2 skulle ut fra instruksjon og beskrivelser forsøke å tegne bladet som ble beskrevet.

Lese fagtekst

Før vi startet å lese tekstene repeterte vi det nye ordforrådet og snakket om hva de ville møte i teksten. Teksten vi leste fant jeg på Salaby. Oppslaget “Hva er et tre?” leste vi i fellesskap.

Deretter jobbet elevene i grupper og samarbeidet om å forstå teksten. Hver gruppe leste et oppslag hver. De fikk tydelige instruksjoner om leseoppdraget. Alle skulle forstå innholdet i oppslaget og til slutt skulle de forklare om innholdet for resten av klassen, med et språk som alle kunne forstå.

Underveis i leseprosessen brukte elevene ulike hjelpemidler, de forklarte for hverandre på norsk og morsmål. Gjennom lesingen fikk elevene aktivert sine forkunnskaper om hva som skal til for at trær skal vokse, hvordan de formerer seg og hvilken nytte vi kan ha av trær. Og selvsagt om fotosyntesen. Ganske mange av elevene hadde kunnskaper om fotosyntese på morsmålet sitt, mens for andre var dette helt nytt. Det ble allikevel tydelig underveis at mange manglet språk for å kunne formidle kunnskapene sine på en relevant måte.

Under presentasjonene fikk alle bidra og tilhørerne fikk stille oppfølgingsspørsmål underveis. Det ble mange gode diskusjoner som hjalp til å oppklare misforståelser.

Koble setninger og bilder

I neste økt med naturfag var det på tide å lese en ren fagtekst om fotosyntesen og få på plass ordforrådet som elevene trenger for å kunne forklare prosessen. Som jeg nevnte hadde mange mye forkunnskaper om tema, derfor var det ikke nødvendig å bruke så mye tid på begrepene oksygen, karbondioksid og glukose. Derimot var det en god del verb i teksten som bød på problemer for mange. Jeg hadde 8 bilder og 8 setninger som skulle kobles sammen. Denne oppgaven tvinger elevene til å lese teksten grundig, samtidig som de forklarer prosessen med bildene. La gjerne elevene sortere bildene og forklare med de ordene de har, før du deler ut setningene. Denne oppgaven gir elevene mange muligheter for muntlig samhandling, samtidig som de bygger opp ordforrådet de trenger.

Lese fagtekst igjen

Nå var det tid for å gå løs på eksempelteksten om bjørk, for å forberede elevene på å skrive en egen tekst om et tre. Dette er eksempelteksten vi brukte. Og her kan du få mange tips til hvordan du kan arbeide med lesing av fagtekst. Noen av elevene trengte mer støtte på morsmålet. På tema morsmål fant jeg gode opplegg om fotosyntese på flere språk.

Etter at vi hadde jobbet grundig med teksten, fikk elevene starte med skriving av sin egen tekst. For å planlegge og organisere teksten brukte vi en seksfelter.. Seksfelter er et nyttig verktøy for strukturering av tekst.
En seksfelter er et papir som vi har delt inn i seks felt, i dette tilfellet klassifisering, utbredelse, beskrivelse, pollinering, næring/fotosyntese, bruksområder.
En seksfelter kan brukes for å skrive faktatekster om dyr, land eller historiske personer. Da vil feltene ha andre overskrifter, f.eks klassifisering, utseende, egenskaper, føde, levested, fiender.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Kilder:
Andrespråksdidaktikk – en innføring Monsen og Randen 2017.
Hverdagsspråk og fagspråk – Line Marie Holum 2016
Lyft språket, lyft tänkandet : språk och lärande – Gibbons 2009