Denne fortellingen av den persiske mystikeren og poeten Rumi handler om et møte mellom flere tiggere fra forskjellige land. Selv om de ikke forstår hverandres språk, tigger de sammen, og det de får inn av penger, deler de med hverandre. Men siden de har forskjellige språk, oppstår det misforståelser og konflikter. For å unngå det er det viktig at vi mennesker lærer å kjenne hverandres språk og forskjellige måter å uttrykke oss på. Rumi mente at vi alle ønsker oss det samme i livet, men vi har ulike språk å uttrykke det på, derfor begynner vi å krangle. 

 

Vinn “Grenseløse fortellinger”

På lørdag 18. des vil vi trekke to heldige vinnere som får hvert sitt eksemplar av boka. 

 

 

Følg, lik og del

For å være med i trekningen må du følge oss på sosiale medier  (facebook eller instagram), like og kommentere poster som publiseres i løpet av uka. Del gjerne elevarbeider, hvis du har samtykke.

Üzüm, angûr eller druer? 

Det var en gang fire menn som alle snakket forskjellige språk. De reiste fra by til by og slo seg sammen på veien. Etter en tid ble de venner, men de kunne knapt snakke sammen og kommunisere, derfor brukte de for det meste kroppsspråk. De var fattige og hadde ikke stort med penger, men skrapte sammen det de hadde til enkle måltider som de delte. 

En dag fant de en gullmynt på bakken idet de gjorde opp et bål for å tilberede dagens lunsj.  

– La oss kjøpe litt angûr til lunsjen, foreslo den persiske mannen. 

– Hvorfor kan vi ikke kjøpe litt `inab i stedet? spurte den arabiske mannen. 

– Jeg vil heller ha üzüm, sa den tyrkiske mannen.  

Nei, canab, mine venner, canab er mye bedre, sa mannen fra Somalia. 

De begynte å diskutere og ble nesten uvenner på grunn av dette. En lærd mann som kom forbi, overhørte diskusjonen og gikk bort til dem med et forslag:  

– Jeg kan kjøpe alle tingene dere foreslår, for den mynten, sa han.  

En halv time senere kom han tilbake med en pose med druer, og det var det de alle ønsket å kjøpe.  

– Dere hadde alle det samme ønsket, men dere brukte ulike språk for å uttrykke det. Språket var skyld i deres krangel, sa den kloke mannen. 

 

Refleksjonsspørsmål 

  • Hva var det alle mennene ønsket å kjøpe for mynten? 
  • Hvorfor kranglet de? 
  • Hva er fordelene med å snakke samme språk? 
  • Hvordan kan vi kommunisere hvis vi har forskjellige språk? 
  • Har dere eksempler på hvordan misforståelser kan oppstå hvis man har ulik kultur eller ulike språk? 
  • Hvordan kommuniserer vi? Er det bare ordene vi sier, som er viktig, eller er det andre ting som er viktig i kommunikasjonen? 

 Snakk gjerne med elevene her om kroppsspråk, toneleie, ironi og kulturelle referanser som kan føre til misforståelser. 

Forsøk å skape en god ramme for fortellingen.  Sitt gjerne i en ring; da kan du som forteller ha øyekontakt med alle i løpet av fortellingen.  Det er nettopp dette som gjør muntlig fortelling så enestående og personlig. 

Skap stemning med lys og lyd hvis du har mulighet. Bruk av en tromme, en tone på gitaren eller for eksempel fløytemusikk kan bringe litt ekstra magi inn i klasserommet.  

Tone Evensen

Livsmestring gjennom fortellinger

Jeg-perspektiv 

Be elevene gjenfortelle fortellingen, men de skal fortelle fra et jeg-perspektiv. Elevene kan selv velge hvilken av mennene de vil være. For eksempel kan det begynne sånn: I dag gikk jeg forbi fire tiggere. De kranglet … Eller så kan det være på denne måten: Nå har jeg reist sammen med de tre vennene mine i mange dager. Det er et problem at vi ikke snakker samme språk. I dag skjedde det noe merkelig … 

En moderne versjon 

Etter at elevene har jobbet med ulike synsvinkler, kan det være spennende å lage en ny og moderne versjon. Kunne denne problemstillingen oppstått i dag? Her i Norge? I skolegården? 

For å utvikle forløpet i en historie kan man la elevene spinne videre på skjelettet til historien: Fire personer som snakker ulike språk, må være sammen. Det oppstår en konflikt fordi de ikke forstår hverandre, selv om alle fire egentlig har samme ønske. Elevene kan jobbe sammen i grupper på fem, og de bestemmer selv sted og situasjon.  

Man kan organisere på ulike måter, for eksempel som en utveksling i en gjeng som sladrer om noe de har hørt. Har du hørt det… Det var fire stykker som sloss på skolen i dag. Hva skjedde egentlig? Hvem var det? Hvorfor sloss de? Før dere begynner, kan dere eventuelt snakke om hva slags spørsmål som vil være interessante for fortellingen. Dette kan være spørsmål knyttet til handling, følelser og tanker. Jeg hørte de begynte å krangle, er det noen som vet hvorfor de kranglet? Noen hjalp dem visst å finne ut av det? Hvem var det … var det en jente? La elevene både stille spørsmål og svare, men hjelp dem i gang ved å modellere øvelsen. 

Alt vi deler

Del rommet i to til fire soner. Elevene skal plassere seg i den sonen de synes de hører hjemme, basert på uttalelser fra lærer. For eksempel: en sone for dem som liker pizza; en for dem som foretrekker taco, og en for dem som helst vil ha hamburger. Lag ulike kategorier, sånn at elevene blandes på ulike vis hver gang.

Forslag til temaer:  

  • Aktiviteter: liker fotball, dans, svømming eller klatring 
  • Skolefag: liker matte, norsk, engelsk eller gym 
  • Klær: har på seg sokker som er blå, hvite, svarte eller i en annen farge  
  • Reiser: har vært i Bergen, Oslo eller Tromsø 
  • Dyr: har sett en elefant, har ridd på en hest, liker hund, katt eller kanin 

Vær nysgjerrig på hvorfor elevene står hvor de står. Gjør et poeng ut av at gruppene forandrer seg hele tiden, det vil si at det er meningsløst for oss å sette hverandre i bås. Hvor vi hører hjemme, handler om hva vi legger vekt på i et gitt spørsmål. 

Alle har en historie å fortelle – skrivekonkurranse for ungdom

Vi ønsker å skape skriveglede og motivere til språklæring. Derfor inviterer vi til en skrivekonkurranse. Tekstene som skrives skal være mikrotekster, for eksempel twitternoveller, seksordsnoveller, haiku. Det er kort, korte tekster, som har, til tross for sin lengde, ordentlig slagkraft og dybde. 

Konkurransen er åpen for alle som har noe på hjertet, utfordringen er å formidle en historie med få ord. Vinneren stikker av med et gavekort på 500,-

Tegnekonkurranse

Vi ønsker å bidra til kreativitet i klasserommet motivere til språklæring. Derfor inviterer vi til en tegnekonkurranse også. Tegningene skal illustrere fortellingen om epletreet og grantreet og vil bli brukt til å lage en flerspråklig versjon av fortellingen. 

Konkurransen er åpen for alle og en klasse stikker av med et gavekort på 500,-

Dette er en liten fortelling om et epletre som ønsker det var noe annet. Den åpner for samtaler om at vi alle har kvaliteter som er gode, selv om vi er forskjellige.  Både fortellingene og aktivitetene som kommer finnes i boka Livsmestring gjennom fortelling og 

Les fortellingen her

Det var en gang et epletre som vokste ved siden av en høy gran. Epletreet pleide å se opp på grana og tenke: 
Hadde jeg vært så høy som den grana, skulle jeg vært lykkelig. Han når helt opp til de vakre stjernene. 

Jo mer epletreet tenkte, jo slappere ble den i greinene. Han ble tristere jo mer tid som gikk. 
En dag kom det et barn forbi. Han så at epletreet så så lei seg ut, så han spurte hva som var i veien. Epletreet pekte mot grana og sa: 
– Se på grana, så heldig han er som er så høy at han når helt opp til de vakre stjernene! 
Da tok barnet varsomt et eple fra en av greinene. Han skar det i to og sa til epletreet: 
– Du behøver ikke være lei deg. Du bærer jo stjernene inni deg! 

 

Refleksjonsspørsmål 

  • Hvorfor er epletreet så trist? 
  • Vi har alle drømmer og fantasier og ofte drømmer vi om å være noe annet. Fortell om en gang du ønsket at du var noe annet enn det du er?  
  • Vi sammenlikner oss ofte med andre, hva kan det gjøre med selvbildet vårt?