Poesiklipp er en metode hvor elevene kan skape nye dikt ut av allerede eksisterende tekster. Som navnet tilsier, klipper man opp allerede skrevne tekster og setter de sammen til nye dikt, med ny mening. Grunnideen er at man skaper noe nytt gjennom å bryte normer som sier at det å skape skal foregå på en bestemt måte.
Mange musikere og forfattere har benyttet denne teknikken helt siden 1916, da begrepet ble innført av den dadaistiske poeten Tristan Tzara. 

Poesiklipp som mikrotekster

Poesiklipp kan være en fin inngang til arbeidet med mikrotekster. Fordelen med mikrotekster er at elevene kan uttrykke seg med få ord, og deretter øve seg på å strekke språket sitt. De nye tekstene kan ha forskjellig lengde og ulike tema. Det er opp til øyet som ser. Og det er enda en fordel med mikrotekster. De er åpne for tolkning, ulike oppfatninger, meninger og tanker.

Ta utgangspunkt i en av ukens fortellinger, en sangtekst, eller annen tekst dere har jobbet med, eller rett og slett aviser og ukeblader. I dette eksemplet tok vi utgangspunkt i sangen Tusen tegninger av Karpe Diem. Elevene klipper opp teksten og setter ordene sammen til nye uttrykk. Resultatene ble, som du kan se under veldig flotte. Tidligere har vi også benyttet teknikken for å skape slagord på plast.

Hvordan kan dette være en del av norskopplæringa?

I  læreplanen i grunnleggende norsk på står det bl.a at elevene skal eksperimentere med,(…) ord og uttrykk, rim og regler lese og forstå ulike typer tekster, bruke et variert ordforråd for å uttrykke følelser og meninger i egen skriving
samt gjenkjenne de språklige virkemidlene gjentakelse, sammenlikning og metaforer.

Ved å ta utgangspunkt i allerede skrevne tekster, tar elevene i bruk et passivt ordforråd, som de kanskje ikke ellers ville benyttet i egne tekster. Alle tekstene var kjent for elevene fra tidligere, for noen var det vanskelig å løsrive seg fra det opprinnelige budskapet, men de fleste klarte gjennom dette eksperimentet og skape helt nye tekster.