I disse dager er det mange nye barn som starter opp i skole og barnehage. Sammen med dem, kommer også mange nye foreldre. KIDDY er en ny app i markedet, som bidrar til godt foreldresamarbeid. 

Barna skal tilpasse seg en ny hverdag, få nye venner, lære seg språk og fag og bli en del av fellesskapet.

Både internasjonal og nyere norsk forskning mener å kunne vise at foreldrenes involvering har positiv sammenheng med skolefaglige prestasjoner, sosiale ferdigheter og barnas trivsel i skolen (Cummins, 2000; Banks, 2003). OECD-rapporten Parents as partners in schooling 5(1997) analyserer samarbeidet mellom hjem og skole i ni OECD-land.

Rapporten viser at samarbeid mellom skole og hjem på ulike nivåer har positiv innvirkning på barnas utvikling og opplæring. Nordahl, Bakken og Birkemo har kommet til lignende resultater i Norge.

Hvorfor kommer de ikke?

Hvordan opplever foreldrene møtet med skolen og barnehagen? Opplever de anerkjennelse og reell medbestemmelse i sine barns læring? Hvordan formidler skolen viktig informasjon og ikke minst sine forventninger til foreldrene?

I masteroppgaven «Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjemskole-samarbeid i lys av teorier om makt og anerkjennelse» (2009). var dette tematikk som jeg undersøkte, med utgangspunkt i Axel Honneths teorier om anerkjennelse. Bakgrunnene for oppgaven var  forskning som viste at samarbeidet mellom hjem og skole er viktig for elevenes resultater, samtidig som det viste seg  at minoritetsspråklige foreldre i mindre grad møtte på foreldremøter og tilsynelatende i liten grad kjente til skolens forventninger. Lærere på sin side uttrykte at det var vanskelig å samarbeide med de minoritetsspråklige foreldrene. Jeg ønsket å se nærmere på årsakene til at foreldrene ikke møtte og hvordan samarbeidet kunne bedres. 

Skolene klager over at minoritetsspråklige foreldre ikke vil samarbeide med skolen. De sender brev etter brev, men få eller ingen viser seg. Skolene trekker ofte konklusjonen “de bryr seg ikke om barna sine” Dette er kanskje logisk, men en smule korttenkt (FUG, 2005:18).

Fortsatt aktuell problemstilling

Etter noen år i voksenopplæringa, møtte jeg foreldre til barn i barnehage og skole. Det ble tydelig for meg, at det dessverre fortsatt er utfordringer å hanskes med, når det kommer til samarbeide mellom barnehage/skole – hjem. Deltagerne kom ofte med spørsmål knyttet til informasjon de hadde motatt, som de ikke forsto og det var flere eksempler på misforståelser, som i sin tur rammet barna. Informasjonen kan nok ofte føles som en jungel, det er vanskelig å navigere i.

Når språk blir en hindring

Hvordan formidler skolen viktig informasjon og sine forventninger til foreldrene? Dette var ett av flere spørsmål jeg stilte til mine informanter.  Foreldrene jeg intervjuet, satte ord på sine erfaringer og hvilke problemene som kan oppstå når foreldrene ikke mestrer språket.

Å bli anerkjent for språket er knyttet til rettigheter som for eksempel; retten til tolk og tospråklig fagopplæring, men også til følelsen av tilhørighet. Hvis man opplever å bli fratatt anerkjennelse av eget språk, mister man også muligheten til å delta i et verdifellesskap. 

Vi forstår ikke, kan ikke lese, forstår ikke språket, kanskje de har ski, men de forstår ikke. Kan være misforståelser. Dårlig kommunikasjon. Bedre med muntlig, eller informasjon på eget språk (somalisk mor).

Mye av informasjonen fra barnehage og skole er skriftlig. Informasjonsskrivene blir kanskje ikke formidlet hjemme og i mange tilfeller forstår ikke foreldrene hva som er skrevet. Enten fordi de ikke kan språket, eller fordi de ikke kan lese.

Familien Hassan, fra min masteroppgave, opplevde mange problemer med samarbeidet, nettopp fordi de ikke mestret språket. De fikk ikke tilbud om tolk og barna hadde ikke tilbud om morsmålsstøtte, eller tospråklig opplæring. De opplevde at språket som er en viktig del av deres identitet ikke ble anerkjent. 

Regjeringens integreringsstrategi

I regjeringens integreringsstrategi 2019-2022 er et av de første målene strategien tar opp at  “innvandrere i større grad skal delta i arbeids- og samfunnsliv. De som skal leve og bo i Norge, må være en del av store og små fellesskap i samfunnet vårt.”  

I Magisk Kunnskap har vi et mål om at en større andel nyankomne ungdommer skal gjennomføre videregående skole. og slik få mulighet til å delta i arbeids- og samfunnsliv. I følge tall fra SSB, er det dessverre slik at denne elevgruppa har mindre sannsynlighet for å gjennomføre videregående skole. Vi vet at årsakene til dette er sammensatte og i Magisk Kunnskap, en foreløpig liten bedrift, kan vi ikke løse alle utfordringene alene.

Kiddy blir født

I 2021 møtte jeg Kubilay Kartal for første gang. Han hadde startet DAXAP og vi hadde et møte, for å se om vi kunne finne et mulig samarbeid. Når jeg fikk se appen, som Kubilay tidligere hadde utviklet for barnehager i Tyrkia, kom ideen om en flerspråklig barnehageapp her i Norge. Kubilay, som selv hadde kjent problemet på kroppen, tente på ideen og nå 2 år senere er KIDDY en realitet.

Det finnes mye god informasjon om barnehage og skole. Både FUG og Tema Morsmål har mye nyttig, men det er en stor jobb å lete rundt på internett, for å finne denne informasjonen, når du ikke engang vet hva du leter etter. Ideen om en app, hvor informasjonen du trenger kommer til deg, på et språk du forstår, kan derfor bidra til at foreldrene blir mer delaktig i barnas tid i barnehage, skole eller i fritidsaktiviteter.

    • KIDDY Gjør kommunikasjon og samarbeid mer effektivt og enkelt med 11 språk. 
    • KIDDY vil gi alle familier like muligheter til å følge opp barna sine.
    • KIDDY bidrar til at foreldrene blir mer delaktig i barnas hverdag

    I KIDDY tror de på at inkludering av alle foresatte i skoler og barnehager bidrar til bedre integrering og kommunikasjon, uansett hvilket språk det snakkes hjemme. Det er vi enig i. 

    Vi ønsker lykke til videre!

    Jeg er stolt over å ha bidratt til oppstarten av KIDDY eventyret, og imponert over drivet til gjengen i DAXAP.

    Kiddy er en app som jeg håper mange vil benytte seg av, fordi den vil hjelpe foreldre til å bli mer involvert i barnas hverdag. Foruten å hjelpe foreldre og personlae i barnehage og skole, har Kubilay bygget opp sin egen arbeidsplass og åpnet dører for flere innvandrere i Norge. Vi ønsker DAXAP lykke til videre og ser fram til det videre samarbeidet.