Det nye skoleåret er i gang, men fjorårets ungdommer lever videre i hjertet mitt. Nok engang har de fått beskjed om at mottaket de bor på skal legges ned. Noen av dem har allerede bodd på 2 mottak siden de flyttet i mai og nå må de altså flytte igjen. De er fortvilet, slitne og utrygge. Noen har ikke rukket å pakke ut sakene sine siden forrige flytting…

På Hareid mottak bor det også mange enslige mindreårige. Jeg kjenner mottaket som et godt sted å være for ungdommene, senest i forrige uke var jeg der på besøk. Skolen og lærerne brukte en hel planleggingsdag slik at de kunne møte disse ungdommene på best mulig måte, men for et par dager siden kom beskjeden om at også dette mottaket legges ned. Noen av guttene på dette mottaket har skrevet et brev til UDi og de har spurt om jeg vil hjelpe dem å dele brevet med flest mulig, slik at flere kan få en forståelse for hvor viktig mottaket og de ansatte er for disse sårbare ungdommene med en uviss framtid.

Til de som jobber i UDI, og andre som bestemme

Vi vil ikke flytte, noen av oss har bodd her veldig lenge, og noen nettopp kommet til mottak her.
Faisal har ikke tatt ut bagasjen sin til nå, fordi UDI bestemte at hans tidligere mottak også steng
og han kom bare noen dager siden. Noen gutter ikke ta klær ut av sekken, fordi de er så trøtt av å
pakke alt hele tiden. Vi tror egentlig ikke at UDI, eller de som bestemmer bryr seg noe om oss,
fordi de tenker ikke på oss. Det må vi fortelle, også håper vi at de vil lese brevet vårt.

Her kan du lese hele brevet deres.

%d bloggere liker dette: