For lite trening på muntlige ferdigheter

 All språkopplæring bør ha muntlige ferdigheter i fokus, særlig i begynnerfasen.  Forskning har vist at mye av tiden i norske klasserom blir brukt på individuelle skriftlige oppgaver. Elevene trenger å få trening i å lytte, tale og samtale. Undervisningen bør derfor ha de muntlige ferdighetene i sentrum, og gi alle elevene mulighet til å være aktive. Det er selvsagt mange måter man kan legge til rette for muntlig interaksjon i klasserommet, det viktigste er at elevene får mange muligheter til å bruke språket.
For at muntlig aktivitet i klasserommet skal gagne alle, må man sørge for et trygt og godt klassemiljø. det må være rom for å prøve og feile. Å sørge for et trygt og motiverende læringsmiljø er lærerens ansvar.
Det er viktig at elevene er trygge nok til å spørre og si fra hvis det er noe de ikke forstår.

Muntlighet i skolen kan deles inn i tre sjangere: muntlig fortelling, samtale og framføring (Børresen, Grimnes og Svenkerud 2012).Innenfor hver sjanger finner vi ulike delferdigheter som å lytte, å argumentere, stille spørsmål og vurdere. Utforskende samtaler med åpne spørsmål og hvor elevene får komme til orde, har størst potensial for språklæring. Det er viktig at den som holder på å lære seg sitt andrespråk, blir involvert og motivert til å lære språket. Lærer må legge til rette for aktiv elevdeltakelse slik at eleven får sjansen til å bruke språket. Det er en øvelse å stille åpne spørsmål og unngå typiske spørsmål -svar. Planlagte samtaler med en tydelig faglig hensikt vil dessuten kunne hjelpe elever til å opparbeide seg et fagspråk i de enkelte fag (NAFO, 2016).

Pauline Gibbons peker på at språk og kunnskapsinnlæring går hånd i hånd. Det er en fordel om man lærer seg f.eks historie eller vannets kretsløp ved hjelp av språket. Språk og begreper støtter hverandre og elevene lærer fag, samtidig som de utvikler sitt andrespråk. Det er også viktig å understreke at man kan benytte elevenes morsmål som en ressurs og støtte i innlæringen av fag og andrespråk. Gibbons påpeker også at aktivitetene bør være kognitivt krevende, men under forutsetning av at elevene får støtte fra læreren under arbeidet. (Gibbons, 2010)

Her har jeg samlet noen ideer til hvordan man kan skape mer samhandling mellom elevene. Målet er å gi alle elever muligheter til å lære sammen med andre og gjennom samtaler utvikle ny kunnskap og gode relasjoner.

Omvendt diktat

Eleven spiller inn en lydfil om tema dere jobber med, gjenfortelling av noe du har lest eller en fortelling. Deretter lytter elevene til opptaket mens de skriver ned det de hører.  Eleven leser så igjennom det hen har skrevet, mens hen lytter til opptaket igjen og skriver ned ting som hen oppdager underveis.  

De følgende øvelsene krever at eleven har knekt lesekoden.

Lese med følelser

La elevene få utdrag av en tekst og les høyt for hverandre. Les med forskjellige følelser. Vær glad, trist, sint osv. Denne øvelsen er super å gjøre i kor.

Uttale og introduksjon til ny tekst

Nye tekster kan f. eks introduseres med at læreren leser første setning i hvert avsnitt høyt, elevene gjentar. Deretter kan man lese hele teksten høyt mens elevene gjentar, setning for setning. I denne aktiviteten trenes det først og fremst på uttale. Læreren stopper opp ved ord som elevene har problemer med å uttale.

Parlesning

Elevene leser høyt for hverandre i par, og snakker sammen om innholdet slik at de skal forstå.

Introduksjon til nytt tema

Øvelse – Tenk – par – del

Enkel øvelse som ikke krever forberedelse og kan brukes i mange sammenhenger. Strategien gir gode muligheter for repetisjon og praktisering av språket. Læreren ber elevene tenke individuelt på et spørsmål eller en ide, deretter diskuterer de med en partner, deler med et annet par og eventuelt med hele klassen. (NAFO)
Man kan også snu strukturen. Først gjør man en felles gjennomgang i klassen, deretter samtaler elevene i par for så å skrive ned sine egne tanker om tema.

Samtale med utgangspunkt i bilder

Aktiviteten kan brukes i en førforståelsesfase, underveis i et emne eller som oppsummering av et tema. Gjennom å løfte fram et bilde fra teksten kan man ha en samtale om hva man tror teksten skal handle om. Gjennom bilder og illustrasjoner kan elevene samtale i par eller grupper om hvilken kobling bildet har til teksten vi leser. Man kan snakke om hva man ser på bildet og lage setninger knyttet til det man ser på bildet, men man kan også bruke et bilde som trigger til å fortelle om egne opplevelser.

Oppklipt tekst

For å bli mer bevisst hvordan en tekst er bygget opp kan læreren klippe opp en tekst i enkelte setninger. Dette får hver gruppe utdelt i konvolutter. Gruppa skal gjennom samtale finne ut av hvilken rekkefølge setningene skal stå i. Denne øvelsen kan også brukes som lytteøvelse til musikk Kan støttes av et bilde eller en muntlig eller skriftlig beretning. (NAFO)

Oldemors perler og andre fortellinger

Muntlige øvelser som krever lite forberedelse.
Perler, knapper, nøkler, mynter og andre små ting som finnes i skuffen, kan være utgangspunkt for mange spennende historier og gi elevene viktig muntlig trening.

les mer 

Sekvensbilder

Bruk en serie med bilder for å fortelle en historie, gi en instruksjon eller gjenfortelle en faktatekst. La elevene jobbe sammen i par eller grupper og diskutere seg fram til den beste løsningen. Etterpå kan de presentere «teksten» for hele klassen. Det kan være nyttig å bruke tidsuttrykk eller overskrifter som støtte når man skal sortere bildene.

Sekvenser – Fortellerkort med en vri

Denne øvelsen går ut på å sette sammen et forløp, en historie eller lignende i riktig rekkefølge. Men det finnes en hake, hver elev har et kort og ingen andre kan se hva som er på kortet. Oppgaven kan kun løses ved at gruppen samarbeider. Kortene kan f.eks ha bilder av en fortelling, hendelser utfra en tidslinje, eller annet der det finnes en naturlig rekkefølge.

Utvikle egne historier gjennom sladder

For å utvikle forløpet i en egen historie, kan man la elevene spinne videre på en kort innledning, eller et skjelett til en historie. Dette kan organiseres som en debatt, eller som en gjeng som sladrer om noe de har hørt. Hva skjedde egentlig?

Eksempel på et skjelett
To personer – hvem er de?
De er på en reise- hvor skal de? hvordan reiser de?
De har noe til felles? – Hva har de til felles? Hvordan vet vi det?
Det skjer noe som forandrer situasjonen? – Hva skjer? Hvordan takler personene dette? Hva tenker de?
Det ender godt – hvordan ender det? Hvor går reisen videre? hva skjer med personene?

Handling – beskrivelse – følelse

For å jobbe mer med beskrivelser og følelser fortsetter elevene å jobbe i par. Underveis i fortellingen klapper medeleven (eller læreren) og gir kommandoer som «beskrivelse» eller «følelse» Den som forteller må da begynne å beskrive omgivelser, person eller lignenede, eller leve seg inn i rollen med følelser. For å komme videre i handlingen klappes det en gang til og kommandoen «handling» gis. Vi gjorde denne øvelsen først i par, deretter fikk noen elever gjøre det foran klassen.

 Rolle på veggen

Her henter elevene fram sine felles opplysninger om en person eller et tema. Hele klassen kan samarbeide om en figur, eller man kan la elevene jobbe fram informasjonen i mindre grupper først. Bruk papirlengder på størrelse med et menneske. La en elev legge seg på papiret og tegn omriss rundt. Elevene arbeider videre med figuren ved å skrive ned alt de vet inni kroppen. Etter hvert som man snakker sammen får man kanskje ny informasjon som vi kan fylle inn. Elevene får mulighet til å tenke grundig på figuren og dele fakta og tanker med hverandre. Historiske personer, eller aktuelle temaer kan brukes på samme måte (7 veier til drama).

Les mer her

Stille spørsmål

Andre halvdel av bildet

Del et bilde i to på langs. Hver elev får utdelt en halvdel. Elevene skal så gå rundt i klasserommet og etterspørre informasjon og finne frem til vedkommende som har den andre halvdelen av sitt bilde. Bildene som brukes bør illustrere temaer elevene har jobbet med. På høyere nivå kan man velge illustrasjoner som krever mer avanserte beskrivelser. Variasjon: Elevene kan etter at de har «funnet hverandre» gå sammen i grupper på 4 og lage historier eller dialoger med utgangspunkt i bildene.

Spørrekort

Ha kort med ordene Hvem, Hva, Hvor, Hvorfor, Hvordan, Kan og Skal (ett ord på hvert kort) og legg dem i en kurv eller pose. Del elevene inn i sju grupper. Det bør ikke være flere enn to i hver gruppe, så hvis det er flere elever enn fjorten, må du ha tilsvarende antall kort, dvs. at flere kort må ha samme ord. Les en tekst for elevene. Hver gruppe trekker et kort. Deretter skal de formulere et spørsmål knyttet til historien de har hørt, som begynner med det ordet de har trukket.
Samle inn spørsmålene i en runde.

Intervju eller møte med en figur

En øvelse som gir elevene mulighet til å trene på å stille spørsmål. Aktiviteten kan brukes til både skjønnlitterære og faglige tekster. Læreren, eller en elev «spiller» rollen som den vi vil intervjue. Det kan være en historisk person eller en karakter i en bok. Det kan være spennende å stille spørsmål til en karakter som har en liten rolle i teksten, som kan gi nye vinklinger til det vi har lest (7 veier til drama).

Utforskende samtaler

 Øvelse – Tenk – par – del

Enkel øvelse som ikke krever forberedelse og kan brukes i mange sammenhenger. Strategien gir gode muligheter for repetisjon og praktisering av språket. Læreren ber elevene tenke individuelt på et spørsmål eller en ide, deretter diskuterer de med en partner, deler med et annet par og eventuelt med hele klassen. (NAFO)
Man kan også snu strukturen. Først gjør man en felles gjennomgang i klassen, deretter samtaler elevene i par for så å skrive ned sine egne tanker om tema.

Filosofikafe

En filosofikafé er en halvformell gruppesamtale hvor ett valgt tema utforskes med en filosof som
samtaleleder. Filosofen er samtalens ordstyrer, og sørger generelt for at deltagere blir lyttet til og
behandlet respektfullt. Ellers har filosofen en rekke «samtaletekniske» oppgaver i løpet av kaféen.

TV debatt

TV debatt er en øvelse som kan brukes i mange fag og knyttes til ulike tema. Vi har den siste tiden jobbet med å argumentere og da egner debatt seg veldig godt. Vi har ofte brukt TV2 skoles nyhetssending som utgangspunkt for debatt.
Selve debatten organiserte vi slik: 4 elever er panel som diskuterer saken. Noen ganger har elevene på forhånd fått beskjed om hva de skulle mene, andre ganger har de selv valgt side i en sak og diskutert ut fra egen overbevisning. Læreren leder debatten.

Les mer

4 hjørner

Lag 2-4 stasjoner på gulvet. Hver stasjon har et bilde, en ting eller et utsagn. Be elevene velge, gi dem en tenkepause til å ta stilling og finne en begrunnelse for sitt valg. Når de har valgt stiller de seg på den stasjonen de har valgt. De må gjerne skrive ned begrunnelsene først om de ønsker det. Hør på og vurdere begrunnelsene.
Variant: Gi elevene 15 minutter til å formulere begrunnelser, eventuelt velge mellomargumenter og fakta fra læreboka, kort el.l. La dem deretter snakke sammen to og to i 10 minutter for å finne de beste argumentene. Hør på hverandre og vurder.
Eksempler på ting å ta stilling til: ulv/sau, historiske personer, politikere, litterære figurer, mat, mobiltelefoner, popstjerner, dødsstraff, løsninger på matematiske problemer, boblejakker, filmer, by/land osv. osv.

Velg side 

Lag en strek på gulvet. (Kritt, eller et tau…) Gi elevene to valg. Hva er best? Iphone til høyre for streken, Samsung til venstre. Når elevene har valgt side, må de begrunne valget sitt. Her startet jeg med valg som elevene ofte har sterke meninger om, knyttet til deres interesser. Fotball/cricket, Barcelona/Real Madrid, Afghanistan/Norge, …. Etter hvert ble det vanskeligere og mer komplekst å skulle ta stilling til hva som var best. F.eks norsk/morsmål, ytringsfrihet/religionsfrihet…
Slike ut på golvet øvelser skaper ofte stort engasjement hos elevene og alle deltar.

Hotseat

La elevene sette seg på stoler i en ring midt på gulvet. Forklar for eleven at de skal ta et standpunkt til ulike påstander. Dette gjør de gjennom å sitte i ro på stolen sin hvis de ikke er enig med påstanden eller hvis de trenger tid til å tenke. Gjennom å reise seg og bytte plass med noen erklærer de seg enige i påstanden. Stopp opp etter hver påstand og la noen elever forklare hvorfor de ble sittende eller byttet plass.
Eksempel på påstander:

Jeg liker å reise.
Jeg liker ikke å reise.
Jeg tenker på miljøet når jeg reiser.
Jeg liker best å reise med tog.
Jeg liker best å reise med fly.
Jeg liker best å reise med bil.
Jeg ville flyttet fra hjemlandet mitt hvis det ble krig.
Jeg kommer aldri til å flytte fra hjemlandet mitt, uansett hva som hender.
Jeg har lyst til å prøve å bo i et annet land.
Jeg tror vårt land er det beste landet å bo i.
Jeg vil alltid bo nærme mitt hjemsted.
Livet var enklere før.
Det er lett å lære seg et nytt språk.
Jeg vil reise utenlands på ferie.
Det er lett å bli kjent med nye mennesker i andre land.

Presentere og instruere

Instruksjonsvideo i matematikk

Jeg ønsket å la elevene få mulighet til å ta i bruk de ferdighetene de har fra før, samtidig som de skulle utfordres på å bruke språket muntlig. Med nye iPader i klasserommet valgte jeg å la elevene få lage små videosnutter hvor de forklarer hvordan de bruker en eller flere av de 4 regneartene.
Gjennom opplegget måtte elevene bruke språket på mange ulike måter.

Lag nyhetssendinger med enkle verktøy

Gjennom dette opplegget jobber elevene med språket på flere ulike måter, både muntlig, skriftlig og visuelt. Språket forsterkes gjennom de visuelle elementene, slik at det blir lettere for elevene å formidle sitt budskap.

Presentere musikk fra hjemlandet

Musikk er viktig for identitet. La elevene presentere en sang de liker på morsmålet og la dem forklare hovedinnholdet i sangen på norsk. Elevene er stolte og glade over å få vise fram musikk på sitt eget språk. Dette er også en veldig fin anledning til å bli bedre kjent med elevene dine. Hva slags musikk de lytter til og innholdet i tekstene kan også fortelle noe om hva denne eleven er opptatt av.

Meningsfylt fellesskap

Å gjøre ting i fellesskap gir et godt utgangspunkt for samtale. Hvis gruppen gjør spennende aktiviteter, er på tur eller har hatt et besøk, kan bilder fra opplevelsen hjelpe elevene til å bygge ut fortellingen.

Det er et kjent pedagogisk prinsipp at læring skjer best når man kan bygge videre på sine bakgrunnskunnskaper. Ved å trekke inn elevenes bakgrunn, bygges en bro mellom det kjente og ukjente, og eleven vil ha større mulighet for å tilegne seg nytt stoff. I drageverkstedet fikk elevene mye muntlig trening. De fikk øve på å gi instruksjoner, måtte delta i samtaler med innfødte språkbrukere og fikk reflektere over erfaringene i etterkant. Oppgaven føltes meningsfylt og elevene anstrengte seg ekstra for å mestre oppgaven.

En annen slik opplevelse av meningsfylt presentasjon var når vi besøkte 7. trinn på Fagerlund skole. Elevene forberedte en faglig presentasjon for 7 trinns elevene med utgangspunkt i et kjent tema, nemlig livet på flukt.