Jeg snakker ofte om Ă„ ta i bruk muntlige fortellinger i klasserommet. 🙂 Det er det en god grunn til. Med utgangspunkt i de muntlige fortellingene skapes det muligheter i klasserommet. Fortellinger er effektive som pedagogiske verktĂžy fordi de er troverdige, underholdende og enkle Ă„ huske. Gjennom fortellinger kan abstrakte begreper eller ideer formidles pĂ„ et forstĂ„elig hverdagssprĂ„k.

Fortellinger:

  • huskes bedre enn annen informasjon
  • kobler hjerte og hjerne
  • fremmer kommunikasjonsferdigheter i bĂ„de morsmĂ„let og andresprĂ„ket
  • utvikler fantasien og elevenes kreative evner.
  • kan gi en felles sosial opplevelse.
  • Ă„pner opp for latter, spenning forventninger, men ogsĂ„ triste tanker
  • egner seg godt til introduksjon av nytt vokabular og setningsstrukturer, fordi elevene mĂžter sprĂ„ket i en kjent, repeterende og meningsfull kontekst.
  • inneholder naturlig repetisjon av nĂžkkelord og strukturer.
  • oppfordrer ogsĂ„ til deltagelse og engasjement underveis i fortellingen.
  • gjĂžr elevene beviste pĂ„ rytme, intonasjon og uttale

I november fikk vi hÞre fÞrste del av fortellingen om Salehs barndom i en fattig bydel i Damaskus. 1. desember fikk vi hÞre del to og i gÄr, fikk vi endelig vite hvordan det gikk for Saleh, da han mÞtte den store Vainamoinen, Illmarinen og krÄka pÄ Finnskogen.

Hjemme hos Saleh i Damaskus hadde de fem bÞker. En av dem var finsk mytologi pÄ arabisk, med beskrivelser av snÞ og tusen innsjÞer, helt annerledes enn det varme landskapet i Damaskus. I fortellingen tas vi med pÄ en eventyrreise fra Damaskus til Finnskogen. Elevene har fÄtt fortellingen i tre deler og hver del har blitt presentert pÄ ulike mÄter. FÞrste del hÞrte vi som en lydfil med tekst, musikk og effekter. Del to ble lest hÞyt for elevene og del tre ble fortalt muntlig i klasserommet. Underveis har elevene fÄtt komme med innspill til fortellingen og fortellingens uttrykk.

I tillegg har vi hatt ulike fortellerverksteder hvor elevene selv har fÄtt utforske barndom og kulturmÞter, gjennom tegning, kreativ skriving, muntlig fortelling, rim og rytme og sang. Fokus i denne delen av prosjektet har vÊrt elevenes eget skapende arbeid.

Tre presentasjonsformer

NĂ„r elevene fikk fortellingen presentert som lydfil, lyttet de konsentrert og engasjert. Lydeffektene og musikken som var lagt til var en god stĂžtte for mange. Fordelen med lydfil er at elevene har mulighet til Ă„ lytte flere ganger og stoppe opp underveis ved behov. Elevene lĂžftet sĂŠrlig fram lydeffektene og musikken som stemningsskaper i denne delen.

HÞytlesing er fint, men for mange av elevene er det krevende Ä fÞlge med. Lydeffektene og musikken fÄr mindre fokus og muligheten for repetisjon blir mindre. Kontakten mellom oppleser og elever er mindre og mitt inntrykk er at elevene hadde stÞrre problemer med Ä fÞlge denne Þkta. Vi har selvsagt jobbet med teksten og forstÄelsen mange ganger i forkant og etterkant av lesingen og gjennom dette arbeidet har elevene fÄtt en god forstÄelse for innholdet og de har fÄtt lesetrening, gjennom Ä lese teksten selv.

Elevene var spente for mÞtet med fortellerne i gÄr. Gjennom alt arbeidet, var de nÄ nysgjerrige og ivrige etter Ä fÄ vite hvordan det hele skulle ende. PÄ forhÄnd hadde vi prÞvd Ä forestille oss ulike scenarier, og dette arbeidet vekket selvsagt ogsÄ nysgjerrigheten. Denne delen ble presentert i klasserommet som en muntlig fortelling og som observatÞr var det lett Ä se at samspillet mellom elever og forteller er et helt annet i denne settingen. Elevene bekrefter dette. De sier at det Ä lytte til en fortelling, der fortelleren bruker gester, kroppssprÄk og har Þyekontakt er lettere Ä forstÄ, og at de blir mindre opphengt i de vanskelige ordene, nÄr de kan forstÄ helheten.

Skapende verksteder

I den skapende delen av prosjektet har det vÊrt mye spennende arbeid. Det passet fint Ä knytte dette arbeidet sammen med Fagbokforlagets skrivekonkurranse, sÄ i fÞrste del var det mye fokus pÄ skriving av personlige tekster. Utgangspunktet for tekstene var barndom, men utover dette var det helt fritt for elevene hva de ville skrive om. Det muntlige fortellerverkstedet og arbeidet med innholdet pÄ ulike mÄter i forkant, lettet skrivearbeidet for mange. Les mer her

Vi har jobbet mye med sprĂ„klige virkemidler i denne perioden, bĂ„de knyttet til personlig tekst, muntlig fortelling, dikt og reklame (kampanjer). Denne uka har vi utforsket rim og rytme og det har gĂ„tt igjen i alle fag – matematikk, engelsk og norsk. Sammen med Saleh fikk elevene i gĂ„r prĂžve seg pĂ„ Ă„ skrive en barnesang, med utgangspunkt i barndomsminner fra ulike steder i verden. Det er morsomt Ă„ hĂžre elevene bruke de nye begrepene de har lĂŠrt denne uka, nĂ„r de foreslĂ„r Ă„ bytte om pĂ„ ord, for at det skal rime bedre eller at rytmen skal passe bedre. Bokstavrim var de ogsĂ„ opptatt av Ă„ ha med.

Det er mye jeg kunne skrevet om det fine utbytte vi har hatt av dette opplegget, men det fÄr bli en annen dag. NÄ venter nye, spennende eventyr i klasserommet.

Vil du lese mer om bakgrunnen for prosjektet

%d bloggere liker dette: